Sex i romertiden

Denne siden kan inneholde affiliate-lenker. Det koster deg ingenting ekstra, men bidrar til å holde Luve.no i gang 💜

Alt du ikke lærte på skolen om sex i romertiden: Den ultimate guiden til erotikk, lover og seksuelle hjelpemidler

---

Villere, frekkere og mer forbudt enn du aner

Velkommen til en verden der uthugde falloser pekte vei til bordellene, der keiserinner konkurrerte med prostituerte, og der erotisk kunst dekket veggene i helt vanlige hjem. Glem alt du trodde du visste om pripne oldtidsriker.

Romernes forhold til sex var en kompleks, fascinerende og ofte sjokkerende åpen affære – men det handlet vel så mye om makt, status og magi som om ren, uhemmet nytelse. Heng med – dette blir en historietime du garantert ikke fikk på skolen.

I samarbeid med vår faste historieekspert, med spesialisering i antikkens seksualitet, har vi dykket ned i støvete skriftruller, grafittien på veggene i Pompeii og andre romerske byer og de nyeste arkeologiske funnene for å gi deg den mest detaljerte og saftige guiden til sex i romertiden.

---

Et samfunn bygget på dominans: Makt, status og kjønn

For å forstå romersk sex, må du først og fremst forstå det romerske maktbegrepet. Hele samfunnet var bygget på et nådeløst hierarki.

For en fri, romersk borger, en civis, var seksuell erobring en bekreftelse på hans status. Hans rett til å penetrere ble sett som et symbol på hans virtus – en kompleks blanding av romersk maskulin ære, mot og, ikke minst, selvkontroll.

Han kunne ha sex med sin kone for å føre slekten videre, men for nytelsens skyld var hans jaktmarker nærmest ubegrensede. Slaver, prostituerte og unge menn av lavere status var tilgjengelige, så lenge han selv inntok den aktive, dominante rollen.

Den gifte kvinnen, matronaen, levde i den andre enden av skalaen. Kroppen hennes var ikke hennes egen, men en eiendel som tilhørte ektemannen og staten. Verdien hennes lå i hvor fruktbar hun var og hennes absolutte troskap.

Med keiser Augustus’ nye morallover, som Lex Iulia de adulteriis coercendis (18 f.Kr.) og senere Lex Papia Poppaea (9 e.Kr.), ble kvinnelig utroskap for første gang en offentlig forbrytelse. Loven var et kirurgisk presist verktøy for sosial kontroll: den rammet kun gifte kvinner av en viss status. En manns affærer med slavinner eller prostituerte ble ikke engang ansett som utroskap.

Slavene befant seg nederst. De hadde ingen juridiske rettigheter over egen kropp. For en herre var det ingen forskjell på å beordre en slave til å vaske gulvet eller til å tilfredsstille ham seksuelt. Unge slavegutter og slavejenter var spesielt utsatt. Selv en frigitt slave, en libertus, bar ofte med seg et livslangt stigma fra sin fortid.

Sitat fra fortiden: En romersk matrone
«Jeg ligger på silken og kjenner lukten av olivenolje fra lampen. Marcus kommer til meg i natt. Det er min plikt. Jeg tenker på Juno og ber om en sønn. Han tar det han skal ha, raskt og effektivt. Jeg hører ham senere le med slavinnen nede i atriet. Hennes latter er fri. Min er forbeholdt arvingen jeg bærer.»

---

Fra fallos-veivisere til keiserens sex-grotter

Prostitusjon var ikke bare tolerert i Roma; det var en integrert og skattlagt del av økonomien. I en by som Pompeii var veien til nytelse bokstavelig talt brolagt med den.

Over 100 fallosrelieffer er funnet hugget inn i vegger og gatestein. Disse fungerte som en kombinasjon av lykkeamuletter og primitive veivisere – en antikkens GPS for den lystne, som pekte mot nærmeste lupanar, eller «ulvehule», som byens bordeller ble kalt.

Det mest berømte, Lupanar Grande, gir et levende bilde. Forestill deg trange korridorer og ti små, vindusløse rom, hver med en innebygd steinseng. Over hver døråpning, en freske som viste en spesifikk sexhandling – en visuell meny.

Prisene varierte fra to asses (tilsvarende et brød) til åtte eller mer. Og veggene? De var antikkens Trustpilot, dekket av grafitti med alt fra enkel skryt («Her har jeg knullet mange jenter») til spesifikke anmeldelser («Fortunata suger godt»).

For eliten kunne sexsalget nå ekstravagante høyder. Historikeren Suetonius beskriver hvordan keiser Tiberius, tilbaketrukket på sin øy Capri, innredet sexgrotter med erotisk kunst og grupper av unge menn og kvinner som utførte intrikate akter for ham.

Den beryktede Caligula etablerte et bordell i sitt eget palass, hvor han tvang konene til senatorer til å jobbe – en ekstrem maktdemonstrasjon. Kanskje den villeste historien er den om keiserinne Messalina.

Fiendtlige historikere hevdet at hennes seksuelle appetitt var så umettelig at hun konkurrerte med en prostituert og vant ved å ha sex med 25 menn på én natt. Selv om dette trolig er propaganda, illustrerer det en romersk fascinasjon for, og frykt for, ukontrollert kvinnelig seksualitet.

Beskrivelse fra fortiden: En ung manns første besøk i Lupanar

«Varmen fra oljelampene og de mange kroppene slår mot meg, en søtlig duft av svette, billig parfyme og vin. Over hver døråpning lover de malte figurene på veggene en egen verden av nytelse; en mann kneler, en kvinne lener seg tilbake, hoftene buet i et stille offer. Mine øyne glir forbi en høy jente fra Gallia, en annen med harde øyne fra Numidia. Så ser jeg henne. Hun lener seg mot en dørkarm, og et lite smil leker på leppene hennes idet blikket mitt fanges. ‘Chloe,’ står det risset inn i veggen ved siden av henne, ‘verdt åtte asses.’ Hun retter seg ikke opp, bare vinker meg nærmere med en finger. Stemmen hennes er en hes hvisken, som silke over grus. ‘For deg, romer, er det seks.’ Pulsen hamrer i halsen min. Hun tar hånden min, fingrene hennes er varme og glatte av olje, og trekker meg inn i det lille mørket. Steinbenken er kald, men jeg kjenner allerede varmen som stråler fra huden hennes.»

---

Stillinger, tabuer og teknikker

Romerne var kreative elskere. Fresker og litteratur avslører en rik flora av stillinger. Poeten Lucretius mente at enkelte stillinger, som den vi i dag kaller «doggy style», kunne øke sjansen for unnfangelse.

Stillingen mulier equitans, «den ridende kvinnen», var en favoritt i erotisk kunst, sannsynligvis fordi den snudde maktforholdet på hodet. Ovid, i sin berømte lærebok Ars Amatoria, anbefalte til og med speil på soverommet.

Samtidig var det dype tabuer. For en fri romersk mann var munnen et verktøy for offentligheten – for taler, forhandlinger og kommandoer. Å «forurense» den var en dyp skam. Å utføre cunnilingus ble ansett som mer skamfullt enn fellatio og var den ultimate fornærmelsen.

Poeten Martial skrev flere spydige dikt til menn han anklaget for dette. Analsex var derimot utbredt og akseptert, så lenge det fulgte maktprinsippet: den frie mannen penetrerte.

Les også: Sex i vikingtiden – En rå guide til elskov, ære og norrøn erotikk

---

Kvinners seksualitet og skjulte forhold

Hva så med sex mellom kvinner? Kildene er få og ofte fiendtlige, men de finnes. I en verden definert av penetrasjon, slet romerske menn med å forstå hvordan kvinner kunne ha sex uten en mann.

Poeten Ovid beskrev det som «unaturlig». Martial skrev spottende om kvinner han kalte tribades, som han anklaget for å penetrere andre kvinner med dildoer (olisbos). Likevel gir kunsten oss et glimt av en annen virkelighet.

En freske fra de berømte forstadsbadene i Pompeii viser to kvinner i en øm omfavnelse. Det samme gjelder den berømte Warren Cup, trolig fra det 1. århundre e.Kr., som på en utsøkt måte avbilder to menn i en lidenskapelig akt.

Disse gjenstandene antyder at det fantes rom for kjærlighet og nytelse utenfor de rigide normene.

---

Prevensjon, abort og tapte sex-håndbøker

Til tross for fokuset på barneavl var ikke romerne uvitende om familieplanlegging. Antikke kilder beskriver flere metoder for å forsøke å unngå graviditet.

Den mest berømte var planten silfion fra Kyrene, en gresk koloni i dagens Libya. Planten ble høyt verdsatt i antikken og omtalt i flere kilder som et middel mot graviditet, selv om vi ikke vet hvor effektiv den faktisk var. Den ble etter hvert så ettertraktet at den til slutt forsvant fra naturen.

Den greske legen Soranus of Ephesus beskrev også ulike prevensjonsmetoder, blant annet urteblandinger, pessarer og andre teknikker kvinner kunne bruke for å forsøke å forhindre unnfangelse.

Samtidig forteller antikke forfattere om erotiske håndbøker som sirkulerte i den romerske verden. En gresk forfatterinne kalt Elephantis skal ifølge senere kilder ha skrevet illustrerte bøker om erotiske stillinger og teknikker.

Ingen eksemplarer har overlevd, men romerske forfattere hevdet at selv keiser Tiberius hadde slike bøker i sin private samling. Om historien er helt sann vet vi ikke, men den viser at erotikk i antikken også kunne oppfattes som en kunnskap eller kunstform som kunne studeres og læres.

---

Erotiske preferanser, grenser og det ekstreme

Romernes seksualitet var ikke bare variert – den var også tydelig strukturert rundt hva som ble ansett som akseptabelt og hva som krysset grensen til det ekstreme. Selv om fresker, tekster og arkeologiske funn viser et bredt spekter av praksiser, var det langt fra slik at «alt var lov». Det avgjørende var alltid hvem du var – og hvilken rolle du hadde.

For en fri romersk mann var det sosialt akseptabelt å utforske ulike former for seksuell praksis, så lenge han beholdt kontrollen og den dominante rollen. Variasjon i seg selv var ikke problemet – det var tap av status som markerte grensen.

Dermed kunne handlinger som i dag gjerne omtales som «fetisjer» eller spesielle preferanser inngå som en naturlig del av et bredere spekter av tillatte uttrykk, så lenge de fulgte samfunnets maktlogikk.

Samtidig fantes det klare grenser. Det som ble sett ned på, var ikke nødvendigvis handlingene i seg selv, men mangel på kontroll. Romerne hadde et ideal om måtehold – også i erotikk. Å la seg styre av begjær eller å miste seg selv i nytelse ble ansett som svakhet, særlig blant eliten. En mann som ikke behersket sine egne lyster risikerte både latterliggjøring og sosial degradering.

I den romerske litteraturen finner vi også beskrivelser av det som fremstilles som grenseløs dekadanse. Her trekkes særlig keisere frem – ikke nødvendigvis som historiske sannheter, men som moralske eksempler. Caligula, nevnt tidligere, er det mest kjente tilfellet. Antikke kilder skildrer et hoff der seksuelle grenser ble presset til det ytterste, og hvor erotikk ble brukt som et virkemiddel for makt og ydmykelse. Historiene er trolig overdrevet og farget av politisk propaganda, men de sier mye om hva romerne selv oppfattet som moralsk forfall.

Det samme gjelder fortellingene om keiserinne Messalina og andre figurer som ble brukt som symboler på ukontrollert begjær. De representerer neppe normalen, men snarere ytterpunktene.

Mye av det vi vet om romersk seksualitet stammer fra satirikere og moralister, noe som gjør det vanskelig å skille klart mellom fakta og fortelling. Likevel tegner det seg et tydelig bilde: For romerne handlet sex ikke bare om nytelse, men om makt, kontroll, status og identitet – og om hvor grensen gikk mellom det akseptable og det som truet samfunnsordenen.

---

Fallosen som amulett og hjelpemiddel

Fallosen var overalt i den romerske verden, men dens primære funksjon var magisk. Fallossymboler i Pompeii kunne også markere lykke, fruktbarhet og beskyttelse mot det onde øyet – ikke bare bordeller. Som en fascinum var den en kraftig amulett, en medicus invidiae – en «beskyttelse mot det onde øyet».

Seirende generaler hadde en under vognen sin i triumftog. Små barn bar dem som anheng. Vindspill med vinger og bjeller (tintinnabulum) formet som peniser hang ved inngangsdøren for å beskytte hjemmet.

Men hva med gjenstander for ren nytelse? I 2023 ble en nær 2000 år gammel gjenstand i tre fra det romerske fortet Vindolanda i Nord-England gjenstand for ny analyse. Den 16 cm lange, glattpolerte gjenstanden er blitt tolket av arkeologer som et mulig seksuelt hjelpemiddel – det første potensielle eksemplet fra romersk tid som er bevart i tre.

Forskerne foreslo tre mulige bruksområder: et sexleketøy, et rituelt objekt knyttet til fruktbarhet eller hell, eller et hverdagsredskap, for eksempel en liten støter brukt i matlaging eller kosmetikk.

De uvanlig glatte endene tyder imidlertid på langvarig håndtering og slitasje, noe som gjør teorien om intim bruk plausibel – og gir oss et sjeldent og håndfast glimt av romernes private liv.

---

Faren ved å tolke (og feiltolke) fortiden

Det er lett å bli forført av disse historiene og se for seg antikkens Roma som en eneste stor orgie. Men moderne forskere maner til forsiktighet.

Vårt moderne begrepsapparat kan ikke uten videre overføres. Mange av våre skriftlige kilder er satirikere som overdrev eller moralister som fordømte. Konteksten er alt. Historien om funnene er også en historie om oss selv.

Da de erotiske freskene i Pompeii ble gravd frem, ble de ansett som så sjokkerende at de ble gjemt bort i Gabinetto Segreto, det hemmelige kabinettet i Napoli-museet. Den viktorianske moralen sensurerte fortiden og ga oss et forvrengt bilde. Slik sett forteller romernes sexliv oss like mye om deres verden som om vår egen.

Se vår komplette oversikt over erotiske nettbutikker her

Etter reisen tilbake til antikken, hvorfor ikke la deg forføre av en av våre moderne erotiske noveller? Du finner garantert noe som tenner gnisten.

---

Kilder

Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med en historieekspert med spesialisering i antikkens seksualvaner. Informasjonen er basert på et bredt utvalg av antikke kilder (Ovid, Petronius, Plinius d.e., Catullus), romerske lovtekster, arkeologiske funn fra Pompeii og Vindolanda, samt moderne forskning.

---