Denne siden kan inneholde affiliate-lenker. Det koster deg ingenting ekstra, men bidrar til å holde Luve.no i gang 💜
Erotisk sexhistorie fra det gamle Romerriket – sånn vi tenker oss at det kanskje var. For deg som fantaserer om makt, underkastelse og antikkens rå sensualitet. Inspirert av artikkelen vår: Sex i romertiden var villere, frekkere og mer forbudt.
Solen sto lavt over Romas syv høyder da Lucius Cornelius Maximus våknet til lyden av slaver som helte vann i bronsefattene i atriet. Lyset falt inn gjennom åpningen i taket og dannet et gyldent rektangel på mosaikkgulvet – en maske av Bacchus omgitt av vinranker og nakne mænader.
Han lå stille et øyeblikk og kjente varmen fra kroppen ved siden av seg. Livia, hans kone. Giftet bort av faren hennes for å sikre en politisk allianse, mottatt av Lucius av samme grunn. Hun var vakker på den måten en marmorstatue var vakker – kald, perfekt og fullstendig uten interesse for ham.
Han hadde ikke rørt henne på måneder.
Lucius reiste seg uten å vekke henne og lot slavene kle ham i den hvite tunikaen. Rundt halsen hang en liten amulett i bronse – en fascinum – en erigert fallos med vinger. Hans bestefar hadde gitt ham den da han fylte seksten.
Den beskytter mot det onde øyet, hadde den gamle mannen sagt. Men den minner deg også om hva du er. En mann. En romer. Født til å ta det du begjærer.
Lucius kysset amuletten og lot den falle tilbake mot brystet. I dag skulle han ta.
Morgenmåltidet ble servert i peristylen, under skyggen av en gammel oliventre. Dadler, fiken, brød dyppet i olivenolje, tynnet vin. Lucius spiste langsomt mens han lot blikket gli over husholdningen som summet rundt ham.
Slaver overalt. Usynlige. Nødvendige. Hans.
Men det var én han ikke eide. Én som hadde kjøpt sin egen frihet for tre år siden, og som nå levde i et lite hus i Subura – betalt av ham, selvfølgelig. Callista.
Bare navnet sendte et drag gjennom underlivet hans.
Hun var gresk, oppdratt som hetære i Korint før hun ble solgt til Roma som tenåring. Hun hadde tilhørt en senator først, deretter en kjøpmann, og til slutt hadde Lucius kjøpt henne på en auksjon ved Forum Boarium. Han husket fortsatt den dagen – hvordan hun hadde stått på podiet med haken hevet, øynene utfordrende, kroppen innsmurt i olje som fikk huden til å gløde i sollyset.
Han hadde budt tre ganger det hun var verdt. Ikke fordi han måtte. Fordi han ville.
I to år hadde hun vært hans slave. Hun hadde sovet ved fotenden av sengen hans, badet ham, massert ham, og tatt imot ham i kroppen sin når han ønsket det. Men hun hadde aldri vært underdanig. Aldri brutt. Det var det som fascinerte ham.
Da han frigjorde henne, hadde hun sett på ham med de mørke øynene sine og sagt: Tror du dette forandrer noe, domine? Jeg tilhører deg fortsatt. Men nå velger jeg det.
Den natten hadde de knullet som ville dyr. Og hver natt siden.
Klokken var den sjette timen da Lucius ankom badene ved Marsmarken. Caldariumet var allerede fylt med damp og nakne kropper – senatorer, kjøpmenn, militære tribuner, alle like avkledd og likevel aldri helt likeverdige. Her inne var det ingen togaer som markerte rang, men alle visste nøyaktig hvem som sto over hvem.
Lucius nikket til noen bekjente og lot seg gli ned i det varme vannet. Dampen steg rundt ham som et slør. «Dii immortales…»* mumlet han lavt.
En hånd berørte skulderen hans.
Han åpnet øynene og så opp i ansiktet til en ung mann – en badeslave, kanskje atten år, med glatt hud og mørke krøller som hang vått over pannen. Gutten var trent til dette, Lucius visste det. Valgt ut for sin skjønnhet, opplært i massasje og andre kunster.
«Vil du at jeg skal assistere deg, domine?»
Stemmen var myk, nesten feminin. Blikket var senket, men Lucius kunne se den lille rødmen i kinnene. Han var ikke uerfaren, denne gutten. Men heller ikke likegyldig.
Bra, tenkte Lucius. Likegyldighet kjeder meg.
Han reiste seg opp av vannet, nakenheten hans åpenbar og uanfektet. Kuken hans var allerede halvhard – ikke av gutten, men av tankene på kvelden som ventet. Likevel…
«Ja,» sa han. «Før meg til massasjerommet.»
Rommet var lite, opplyst av en enkelt oljelampe. En steinseng dekket av lin sto mot veggen. Lucius la seg ned på magen og kjente guttens oljede hender begynne å arbeide over skuldrene hans.
Fingrene var eksperter. De fant hver knute, hver spenning og løste dem opp med langsomme, dype strøk. Lucius sukket og lot seg synke ned i nytelsen.
«Hardere,» beordret han.
Gutten adlød. Hendene beveget seg nedover ryggen, over korsryggen, langs sidene av rumpa. Lucius spredte beina litt, en uuttalt invitasjon.
Han kjente guttens fingre nøle ved overgangen mellom rumpe og lår. Et spørsmål uten ord.
«Fortsett,» sa Lucius.
Fingrene gled innover. Strøk langs sprekken, nedover mot ballene, tilbake igjen. Lucius løftet hoftene svakt og kjente kuken sin presse mot linduken under seg.
Gutten bøyde seg nærmere. Pusten hans var varm mot Lucius' hud.
«Skal jeg…?»
«Ja.»
En våt tunge berørte ham. Gutten slikket langsomt nedover sprekken, og Lucius stønnet lavt. Det var ingen skam i dette – romerne brydde seg ikke om hvem du knullet, bare om din posisjon i akten.
Å bli slikket av en slave var å motta hyllest.
Å ta en mann var å dominere ham.
Lucius snudde seg på ryggen. Kuken hans sto rett opp, hard og mørk av blod. Han la hånden på guttens hode og styrte munnen hans ned.
«Sug.»
Gutten tok ham inn. Leppene sluttet seg rundt kukhodet, og tungen sirklet i langsomme bevegelser. Lucius lukket øynene og så for seg Callista – munnen hennes, øynene som så opp på ham mens hun sugde, utfordringen i blikket selv da hun var på knærne.
Han kjente orgasmen bygge seg opp, men stoppet gutten med en hånd i håret.
«Nok.»
Gutten trakk seg tilbake, leppene våte og hovne. Lucius reiste seg og la en sølvmynt i hånden hans.
«Du er flink,» sa han nøytralt. «Men jeg sparer resten til en som fortjener det.»
Kveldsmiddagen ble holdt i huset til Gaius Petronius, en venn fra senatorkretsen. Triclinium-rommet var fylt med sofaer, draperte stoffer og lukten av stekt viltsvin og garum. Vin ble skjenket i sølvbegre, og samtalen fløt like lett som Falerneren.
Lucius halvlå på sin sofa og lot blikket vandre over forsamlingen. Matronene med sine kompliserte frisyrer, mennene med sine politiske intriger, slavene som beveget seg lydløst mellom dem.
Og der, ved Petronius' side – Callista.
Hun var kledd i en chiton av tynn silke som falt over kroppen hennes som vanndråper. Håret var satt opp med gullnåler, og rundt halsen bar hun et smykke han hadde gitt henne i gave – en liten gullfallos, en feminisert versjon av hans egen amulett.
Hun visste at han så på henne. Han kunne se det i måten hun beveget seg, helt bevisst, som om hver bevegelse var en invitasjon og en provokasjon på samme tid.
Petronius lente seg mot Lucius.
«Vakker, er hun ikke? Din lille greske fugl.»
«Min?» Lucius løftet et øyenbryn. «Hun er en fri kvinne, Petronius. Hun tilhører ingen.»
Petronius lo. «Fortell det til kuken din, min venn. Jeg så den rykke til da hun kom inn.»
Lucius smilte og hevet begeret sitt. «Til Venus, da. Og til kvinner som vet hva de vil.»
Det var sent da Lucius ankom huset i Subura. Gatene var mørke, opplyst bare av fakler fra tabernene og bordellene. Han kunne høre stønn fra et åpent vindu, lyden av terningspill fra en bakgate, en prostituert som ropte sine priser.
Callistas dør var ulåst. Hun ventet på ham.
Han fant henne i soverommet, på kne ved sengen, naken bortsett fra smykket rundt halsen. Veggene var dekket av fresker – erotiske scener fra mytologien, Leda og svanen, Zeus og Ganymedes, Afrodite og Ares. Oljelamper kastet dansende skygger over huden hennes.
«Domine,» sa hun lavt. Ordet var en lek mellom dem nå. Hun var ikke lenger hans slave, men hun kalte ham fortsatt herre – fordi hun visste hva det gjorde med ham.
Lucius ble stående i døråpningen. Han lot blikket gli over kroppen hennes – de fulle brystene, den smale midjen, kurvene ved hoftene, den mørke trekanten mellom lårene.
«Du gikk fra middagen tidlig,» sa han.
«Jeg ville forberede meg.»
«Forberede deg på hva?»
Hun løftet blikket og møtte hans. Øynene hennes var mørke, dype, umulige å lese.
«På deg.»
Han krysset rommet i tre skritt og grep henne i håret. Ikke hardt nok til å skade, men hardt nok til å kontrollere. Hun stønnet – ikke av smerte, men av forventning.
«Opp,» kommanderte han.
Hun reiste seg. Han snudde henne mot veggen, presset brystet hennes mot fresken av Afrodite og lot den andre hånden gli nedover ryggen hennes.
«Hvem tilhører du?» hvisket han mot øret hennes.
«Meg selv,» svarte hun. «Men i natt… i natt er jeg din.»
Han slo henne lett over rumpa. Ikke hardt. Bare nok til at huden ble rosa.
«Feil svar.»
Hun lo lavt, pustende. «Da får du tvinge meg til å si det rette.»
Lucius grep hoftene hennes og presset kuken sin mot henne bakfra. Han var steinhard, og han kunne kjenne varmen fra fitta hennes mot hodet av kuken.
«Du er våt allerede,» sa han.
«Jeg har tenkt på deg hele dagen.»
«Hva tenkte du på?»
«Kuken din. Inne i meg. Hvordan du fyller meg.»
Han stønnet og presset hodet inn i henne. Bare litt. Bare nok til at hun kjente det.
«Mer,» ba hun. «Gi meg mer.»
«Du tigger ikke bra nok.»
Hun presset seg bakover mot ham. «Vær så snill, domine. Knull meg. Bruk meg. Jeg er din.»
Han gav henne det hun ba om.
Lucius grep hoftene hennes og dro seg nesten helt ut, før han støtte inn i henne igjen – hardt, dypt, til ballene hans traff rumpa hennes. Lyden av hud mot hud fylte rommet.
Callista stønnet med hvert støt. Hun presset hendene mot veggen for å holde balansen, og han kunne se hvordan musklene i ryggen hennes spente seg.
«Ja,» peste hun. «Akkurat sånn. Ikke stopp.»
Han hadde ingen planer om å stoppe.
Han knullet henne mot veggen i det som føltes som timer. Han skiftet vinkel og tempo og lot henne tigge og vente før han gav henne det hun ville ha. Hun kom én gang med et skrik som måtte ha vekket naboene, og han holdt henne fast mens kroppen hennes skalv.
Men han var ikke ferdig.
Han snudde henne rundt og løftet henne opp. Hun slo beina rundt hoftene hans, og han bar henne til sengen. La henne ned på ryggen og stilte seg mellom beina hennes.
«Nå,» sa han, «skal jeg ta deg ordentlig.»
Callista strakte armene over hodet og grep fatt i sengestolpen. Brystene hennes hevet og senket seg. Mellom beina var hun glitrende våt, kjønnsleppene hovne og åpne.
«Se på meg,» beordret han.
Hun åpnet øynene og møtte blikket hans mens han trengte inn i henne igjen.
Han tok seg tid denne gangen. Langsomme, dype støt som fikk henne til å stønne med hver bevegelse. Han lente seg over henne, lot vekten sin presse henne ned i madrassen, og kysset henne – dypt, desperat, mens kuken hans gled inn og ut av den våte fitta hennes.
«Du er min,» hvisket han mot munnen hennes.
«Ja.»
«Si det.»
«Jeg er din.»
«Igjen.»
«Jeg er din, Lucius. Kuken din. Kroppen din. Alt du vil.»
Han grep lårene hennes og spredte dem enda videre. Økte tempoet. Så på seg selv forsvinne inn i henne, blank av hennes væske.
Callista grep fatt i skuldrene hans og klorte. Neglene hennes dro røde striper over huden hans, og smerten bare økte nytelsen.
«Jeg skal komme,» advarte hun. «Jeg –»
«Kom,» beordret han. «Kom på kuken min.»
Hun adlød. Kroppen hennes strammet seg rundt ham, fitta pulserte, og hun skrek ut navnet hans mens orgasmen rev gjennom henne. Synet av henne – overveldet av nytelse, hjelpeløs, hans – var nok til å sende ham over kanten.
Han kom med et stønn som var mer som et brøl. Støt etter støt fylte henne mens han holdt hoftene hennes presset ned mot madrassen. Det føltes som om orgasmen aldri skulle ta slutt.
«Quam dulce,»* hvisket hun.
Etterpå lå de sammenfiltret i de fuktige lakenene. Oljelampene hadde brent ned til små flammer, og rommet var badet i et mykt, gyldent lys.
Callista lå med hodet på brystet hans og lekte med fascinum-amuletten rundt halsen hans.
«Vet du hvorfor jeg elsker denne?» spurte hun lavt.
«Fordi den minner deg om kuken min?»
Hun lo. «Nei. Fordi den minner meg om at du er menneskelig. Under alt det romerske, all makten og stoltheten… er du bare en mann som vil ha det samme som alle andre.»
«Og hva er det?»
Hun så opp på ham med de mørke øynene. «Å bli ønsket. Å bli valgt. Ikke av plikt, men av begjær.»
Lucius tenkte på konen sin. På det kalde ekteskapet. På alle de politiske alliansene og forventningene.
Og på Callista, som hadde valgt ham. Igjen og igjen.
«Bli her i natt,» sa hun. «Sov ved siden av meg.»
«Og i morgen?»
Hun smilte – det samme utfordrende smilet han hadde sett den dagen han kjøpte henne på auksjonen.
«I morgen tilhører vi begge Roma igjen. Men i natt… i natt tilhører vi hverandre.»
Lucius kysset henne langsomt, dypt, og lot seg synke ned i varmen fra kroppen hennes.
Utenfor vinduet begynte himmelen å lysne over Romas tak. En ny dag var i ferd med å bryte frem – med alle sine plikter, intriger og forventninger.
Men foreløpig var de her. Sammen. I skyggen av falloskultens velsignelse.
- «Dii immortales» betyr ‘Å, udødelige guder'.
- «Quam dulce,» betyr «så godt / så deilig».
Der fikk du også en liten forklaring på noen av uttrykkene. Er du interessert i å lære mer om sex i Romeriket, bør du lese den informative artikkelen vår Sex i romertiden var villere, frekkere og mer forbudt.
Så hva nå?
Vil du lese flere erotiske fortellinger, eller finne frem til de beste stedene å handle? Klikk deg videre her: