Mellom meldingene

Fra ukers flørt på Instagram til det første fysiske møtet. Sensuell og romantisk novelle om å ta kontroll over sitt eget begjær.

Denne siden kan inneholde affiliate-lenker. Det koster deg ingenting ekstra, men bidrar til å holde Luve.no i gang 💜

Hetero/bi: For kvinner som kjenner seg igjen i digital flørt og nervøs forventning.


Telefonen vibrerer mot kaffebordet. Jeg har sjekket speilet tre ganger på toalettet, rettet på leppestiften, prøvd å temme krøllene som alltid lever sitt eget liv når jeg er nervøs.

Mathias: Er du her snart? Sitter ved vinduet. Den vanlige plassen din faktisk 😊 Begynner å bli nervøs

Jeg står utenfor kafeen og ser ham gjennom glasset. Tre uker med meldinger, seine samtaler, delte spillelister og interne vitser. Nå sitter han der i virkeligheten. Den mørke skjorten jeg har sett på historiene hans, den som får meg til å lure på hvordan brystkassen under ser ut.

Hendene som holder kaffekoppen – jeg har fantasert om de hendene mer enn jeg burde innrømme.

Meg: Står utenfor. Ser deg. Du ser bra ut når du er nervøs

Jeg ser ham sjekke telefonen, se opp, lete med blikket. Når øynene våre møtes gjennom glasset, kjenner jeg det helt ned i magen. Det blikket har jeg sett på skjermen, men nå brenner det på ordentlig.

Jeg skyver opp døra. Lyden av espressomaskinen, lavmælt prat, The Paper Kites på anlegget – han har sagt at de minner ham om meg. Alt er som vanlig, bortsett fra at kroppen min er hyperbevisst på hver bevegelse.

«Du kom,» sier han når jeg setter meg ned. Stemmen er mørkere enn på talemeldingnene.

«Tvilte du?»

«Hver eneste sekund siden vi avtalte det.»

Han strekker seg etter hånden min over bordet. Jeg har tenkt på dette øyeblikket, hvordan det ville føles. Huden hans er varm, tommelen stryker over håndleddet mitt der pulsen banker altfor fort.

«Du skjelver,» sier han mykt.

«Jeg er nervøs. Redd for at jeg ikke er som du har forestilt deg.»

«Anna.» Måten han sier navnet mitt på. «Du er så mye mer.»

Mathias: Har lyst til å kysse deg nå

Meldingen tikker inn selv om han sitter rett foran meg.

«Hvorfor sender du melding om det?»

«Fordi jeg er feig. Og fordi vi startet sånn. Med meldinger.»

Jeg reiser meg, går rundt det lille kaffebordet. Han ser opp på meg, overrasket, når jeg setter meg på fanget hans midt i kafeen.

«Vi er ikke i meldingene lenger,» hvisker jeg og kysser ham.

Først forsiktig, leppene møtes lett. Så dypere når han stønner lavt mot munnen min og hendene hans finner livet mitt. Han smaker kaffe og peppermynte og noe som er bare ham.

«Leiligheten min,» sier jeg mot leppene hans. «Fem minutter.»

Veien dit er en evig dans mellom å ikke kunne holde fingrene fra hverandre og å prøve å oppføre seg sømmelig på gata. Han presser meg inn i en portrom halvveis, kysser meg til jeg ikke husker mitt eget navn.

«Mathias,» gisper jeg når hånden hans sklir under jakka mi, finner den bare huden over hoften.

«Jeg har ventet så lenge,» mumler han mot halsen min. «Visste ikke at jeg kunne ville ha noen så mye.»

Inne i leiligheten min forsvinner all usikkerhet. Jeg drar ham med inn på soverommet, glad for at jeg faktisk ryddet i morges.

«Vent,» sier han. «Jeg vil se deg.»

Han setter seg på sengekanten, trekker meg mellom knærne sine. Sakte, med blikket festet på mitt, knapper han opp blusen min. Hver knapp er en evighet. Når han skyver den av skuldrene mine, ser jeg hvordan pupillene hans utvider seg.

«Vakker,» hvisker han og kysser huden rett over BH-en.

Jeg graver fingrene inn i håret hans, det er mykere enn jeg forestilte meg. «Din tur.»

Han lar meg knappe opp skjorten hans, avslører den faste brystkassen jeg har sett antydninger av. Jeg lar fingrene utforske, kjenner hvordan magemusklene strammer seg under berøringen.

«Jeg har fantasert om dette,» innrømmer jeg.

«Hva har du fantasert?»

«Alt. Hvordan du ville ta på meg. Hvordan det ville føles å ha deg i meg. Hvordan du ville høres ut når du kom.»

Han trekker pusten skarpt inn. «Anna, du dreper meg.»

«Nei,» sier jeg og skyver ham bakover på sengen. «Jeg har bare så vidt begynt.»

Jeg kler av meg resten, ser hvordan blikket hans følger hver bevegelse. Når jeg står naken foran ham, kjenner jeg makten i hvordan han ser på meg – som om jeg er det vakreste han har sett.

«Kom hit,» ber han hest.

Jeg kryper over ham på sengen, kysser meg nedover brystet hans, nyter hvordan han stønner når jeg finner de følsomme punktene. Når jeg åpner buksene hans og frigjør ham, gisper han høyt.

«Du er stor,» sier jeg og lar hånden utforske.

«Anna, please…»

«Hva vil du?»

«Deg. Bare deg.»

Jeg senker meg ned over ham, langsomt, lar kroppen venne seg. Han griper hoftene mine, øynene lukket, ansiktet forvridd av nytelse.

«Se på meg,» ber jeg.

Han åpner øynene. Det jeg ser der – begjær, ømhet, ærefrykt – får meg til å kjenne meg kraftfull. Jeg begynner å bevege meg, finner rytmen som får oss begge til å stønne.

«Så deilig,» gisper han. «Du føles så utrolig deilig.»

Hendene hans er overalt – brystene mine, magen, der vi møtes. Når tommelen hans finner den mest følsomme delen av meg, skriker jeg nesten.

«Ja, sånn,» stønner jeg. «Ikke stopp.»

«Aldri,» lover han og fortsetter de magiske sirklene mens jeg rir ham hardere.

Jeg kjenner det bygge seg opp, den velkjente spiralen som starter i magen. «Jeg kommer snart…»

«Kom for meg, Anna. Vil se deg…»

Han øker presset akkurat passe, og jeg eksploderer. Kroppen rister, jeg graver neglene inn i brystet hans, rir ut bølgene. Han følger rett etter, griper hoftene mine hardt og stønner navnet mitt om og om igjen.

Etterpå ligger vi sammenfiltret og svette. Jeg har hodet på brystet hans, lytter til hjerteslagene som sakte roer seg.

«Det var…» begynner han.

«Bedre enn meldingene?»

Han snur oss så han ligger over meg, kysser meg dypt. «Ingenting slår virkeligheten. Spesielt ikke når virkeligheten er deg.»

Telefonen min vibrerer på nattbordet.

Mathias: Er forresten forelsket i deg

Jeg ser på ham ved siden av meg i sengen og ler. «Vi må slutte med meldingene.»

«Eller,» sier han og kysser nakken min, «vi kan fortsette med begge deler.»

Hånden hans begynner å vandre nedover kroppen min igjen, og jeg glemmer helt hva jeg skulle svare. Noen ganger er handling bedre enn ord. Og Mathias? Han er veldig god på handling.

«Runde to?» hvisker han mot øret mitt.

«Definitivt,» svarer jeg og trekker ham over meg igjen.

Denne gangen tar vi god tid.


Luve.no

Så hva nå?

Vil du lese flere erotiske fortellinger, eller finne frem til de beste stedene å handle? Klikk deg videre her: